Godt og blanda

Dette foregår oppi hue mitt akkurat nå:

- Du veit du bor på bygda når det er leserinnlegg om hjemmebrenning i avisa... (Der virksomheten sjølsagt blir forsvart)

- Nå er det forbudt å kjøpe sex i Norge. Hurra hurra, mange års kamp er endelig krona med seier! Snart skal feministgeriljan ut å anmelde horekunder, bare vent.

- Borte bra, men hjemme best gjelder så til de grader når det kommer til utesteder. I løpet av høsten har jeg testa ut utelivet i både Trondheim, Oslo og Jessheim, men ingenting slår Felix pub og scene på Lillehammer.

- Her om dagen var jeg ute og øvelseskjørte. Da jeg satt og venta i bilen utafor en bensinstasjon skjedde det noe rart. Det satt ei dame i bilen ved siden av meg og venta. Vi smilte til hverandre. Så plutselig blunka hu og dro fram ei blokkfløyte. Er det normalt for voksne damer å spille blokkfløyte for seg sjøl i bilen?

- Jeg har gjennopptatt den seriøse bloggen min. Vi får se hvor lenge det varer denne gangen... http://minafb.wordpress.com/

- Jeg har glømt å lage nyttårsforsett. Noen forslag?

Gavedryss

Du veit du har bra venner når du får et bilde av Karl Marx og et bilde der det står "Freiheit für Palästina" til jul...

Premierenerver?

Halv sju i kveld har vi premiere. På storproduksjonen vår. Det er fire timer til. Burde jeg være nervøs? Med tanke på at jeg både skal synge og danse burde jeg kanskje det. Men merkelig nok er jeg foreløpig helt avslappa. Det jeg er mest bekymra for er faktisk å snakke bergensk. All skarringa tar på! I tillegg er det en påkjennelse å si replikken "Brann, det e Norges beste fotballag. Og så går eg på stadion og roper BYEN E BERGEN OG LAGET E BRANN!". Jeg må innrømme at jeg sliter litt med å overbevise akkurat der...

Anledningen er at jeg skal synge sangen "Eg ve te Bergen". Forestillinga bygger på sanger av Knutsen og Ludvigsen, og mitt solonummer er altså Bergenssangen. Vi er rett og slett en gjeng rare vesener som alle heter enten Knutsen eller Ludvigsen til etternavn. Jeg er Veronica Knutsen. Vi bor på en salgs søppelhaug, og så plutselig en dag kommer det brev fra Kongen. Og i og med at Kongen kanskje kommer, må vi rydde, lage underholdning, øve på å servere osv. Og det er i grunnen hele historien... Det er med andre ord ikke akkurat Ibsen, men moro er det lell! Det kule med barneteater er at man ser rar ut og skal overdrive.

Så nå sitter jeg her med grell teatersminke (blant anna masse lilla øyenskygge), hår som er tupert så mye at det faktisk står rett opp og snakker bergensk med meg selv. Skjønner ikke hvorfor enkelte meiner dramafolk er sære...

Alle fra sunnmøre er onde mennesker

Som om det noen gang har vært noen tvil...
Sunnmøre er et dårlig sted befolka av dårlige mennesker som ikke fortjener å spille fotball i det hele tatt. Det kan umulig være tilfeldig at det er to lag fra akkurat dette området som har ødelagt alt. Møkkalag! Dette er lag som uten problemer kan planlegges vekk fra norsk fotball.

Det eneste som kan gjøre livet litt lettere nå er at Ålesund driter seg loddrett ut mot Sogndal og dermed ryker på hue og rævva ut av Tippeligaen. Da kan vi gruse dem neste år og få en slags hevn.

En annen trøst er jo selvfølgelig at vi er tilbake igjen i 2010. Jeg begynner bare å bli så kraftig lei av å feire opprykk og gråte over nedrykk anna hvert år. Det begynner å ta på... Kom igjen da Kamma, skjerpings!
Det positive er at vi igjen kan dra fram den gode gamle "Vi er Kamma"-låta. ("Banden synger Kamma-sanger. Vi vinner og rykker opp.")

Ukulele...

Bare tittelen på dette innlegget burde være nok til at det går kaldt nedover ryggen på enkelte... I dag har jeg selv for første gang vært i nærkontakt med dette sagnomsuste instrumentet.

George Harrison med en ganske stor (!) ukulele...

Teaterlæreren vår annonserte i forrige uke at han gjerne ville at hele klassa skulle lære seg "Kanskje kommer kongen" på ukulele. Skolen har nemmelig, uvisst hvorfor, et klassesett med ukuleler. Og som han selv uttrykte det; "Siden vi nå en gang har dem, hadde det jo vært moro å bruke dem!". Her er det snakk om en mann som ifører seg gul batikkskjorte på jobb, så konklusjonen "skolen har ukuleler, ergo bør de brukes i forestillinga" er helt naturlig.

Vi tenkte først at dette var enda et artig innfall som sannsynligvis aldri ville bli noe av. Men i dag kom han altså trekkende med en pappeske full av miniatyrgitarer (for det er jo strengt tatt det ukulele er...). Etter en lynrask stemmerunde, var vi i gang. For å være helt ærlig er ikke Teater Kjetil (ja, klassene er oppkalt etter lærerne) en spesielt egna klasse for ukulele. De færreste hadde noen gang tatt i en ukulele, og vi har bare en gitarist i klassa, noe som er langt under gjennomsnittet.

Likevel ble det da en slags musikk av det, og etter MYE om og men klarte de fleste av oss å lære de tre grepene som trengs for å spille Knutsen & Ludvigsens klassiker. Til slutt gikk det til og med an å høre hvilken sang vi prøvde å spille. Pent lød det ikke, men det var i det minste underholdende!

Så nå har jeg en ukulele stående på rommet, og jeg har faktisk øvd en del i dag. Jeg begynner å få virkelig dreisen på det, og har store planer om å snart ta steget opp til neste nivå. I følge læreren min kan jeg alle de grepene jeg trenger for å spille blant anna Mykje lys og mykje varme, så det er bare å glede seg! Jeg er jo i utgangspunktet positivt innstilt til de fleste instrumenter, og vil dermed lære å spille så mange som mulig. Ukulele er intet unntak!

Vi har nå jobba med forestillinga vår i to uker. Så langt veit jeg at jeg skal snakke trønder, danse vals, snakke bergenser, synge, turne og spille ukulele. Jeg er spent på hva de neste fem ukene vil bringe…

Musikkteater

Jeg har musikkteater som valgfag. Der ser vi operaer, musikaler, operetter og alt anna som kan puttes inn i kategorien "musikkteater". Når vi er ferdige med å se filmene, diskuterer vi. Jeg må innrømme at når det kommer til opera, har jeg veldig lite peiling. Det er ikke akkurat det jeg har brukt mest tid på før jeg kom hit for å si det sånn. Men jeg nikker og sier noe svada om at "dramaturgien var veldig god", "skuespillerprestasjonene var fantastiske" eller "sammenhengen mellom musikken og historien gjorde framførelsen veldig sterk". Dette funker stort sett, og jeg kommer meg gjennom timene uten varige mén.

Men nå spørs det hvor lenge det varer... I går annonserte læreren vår at vi snart skal se "en russisk opera som er ganske porno".
Jeg merker jeg er skeptisk...

Av alle uviktige ting...

... er fotball den viktigste. Det veit alle, selv gamlepaven. Det er nå det virkelig gjelder. Tre kamper igjen. Tre kamper som avgjør hvorvidt det blir et år til i det gode selvskap, eller om vi igjen må stå på Briskeby'n og synge "Vi vinner og rykker opp".

Det er ikke det at jeg ikke setter pris på Adeccoligaen. Det kan være underholdende nok, og gudene veit at vi er vant til 1. divisjon. Det er bare det at å tilhøre samme divisjon som Alta, Nybergsund-Trysil og Sandnes Ulf er begredelig. Når Odd topper tabellen sier det på en måte alt...

Fredag om to uker starter kampen for tilværelsen. Da inntar en gjeng pappagutter og aksjemeglere Briskeby'n. Det blir et skikkelig klasseoppgjør der bønda møter overklassen. Hvem det er moralsk forsvarlig å heie på i et slikt oppgjør er en selvfølge.